Foreningen Norske Lauvtrebruk er en landsdekkende spesialforening for sagbruk som foredler lauvtrevirke

Lind til treskjæring, panel og dreiing


Bruk

Lind er et mykt og homogent treslag og egner seg derfor godt til treskjæring, blant annet større treskulpturer og krusifikser. Dessuten brukes det til dreiearbeider, panel, blant annet i himlinger, samt til finérproduksjon, blyantproduksjon, galanteri og som emballasje, proteser og karbonisert materiale for tegning.
Lindebasten blir benyttett til poding, da den har særlig god styrke. Lindebasten har også blitt brukt til å lage reip, matter og sekker. Lind er et mye brukt parktre.


Utsmykning i lind av kunstneren Nils Aas , Regjeringsbygget
Foto: Tor Gulliksen




 

 

 

Lind brukes til treskjæring
Foto: Øydna sagbruk

 

 

 

 

Skrin skåret ut i lindetre
Foto: Tor Gulliksen

 

 

 

 

 

 

Tekniske egenskaper

Veden er lett, bløt og homogen og har et rolig og nøytralt utseende. Vedens farge er hvit til gulaktig. En ulempe er at den krymper relativt mye. Veden er lite varig i friluft og i kontakt med jord (mindre enn 5 år).


Egenskaper Lind Gran Furu
Bøyefasthet, MPa 106 78 87
Trykkfasthet, MPa 52 43 55
Slagbruddarbeid, kJ/m2 50 40 40
Hardhet (radielt), MPa 16 12 19
Densitet (basis), kg/m3 430 380 440
Krymping (volum), % 14,9 11,7l 12,1

Mer informasjon se: Tekniske tabeller


Panel i lind
Foto: Tor Gulliksen


Bearbeiding

Virket har meget jevn struktur. Det kan lett bearbeides med alt skjærende verktøy, og får glatte snittflater. Veden er lett å spalte, dreie, pusse og lime. Rene og glatte snittflater lar seg lett lakke, beise, male, polere og impregnere.. Spiker og skruer holder godt i veden.
Skrin

Vekstkrav og utbredelse

Lind (Tilia cordata) finnes på Østlandet nord til Ringebu og langs kysten til Nordmøre. Den danner sjelden egne bestand, men finnes oftest enkeltvis eller i små klynger. Lind er noe skyggetålende og betegnes som et halvskyggetre. Den trives best i varme, sørvendte urer med kalkholdig jord. Skuddene er utsatt for frostskader. Lind må stå tett i ung alder for å oppnå rettstammet vekst og god oppkvisting. For å unngå vanris bør den etter hvert ha et skyggende underbestand.
Som ung tåler den all slags beskjæring. Lind kan i Skandinavia nå trehøyder på opp til 30 m og flere hundre år gamle linder kan oppnå diametre på 1 – 2 m.

Allé av lindetrær


 

 

Logg inn | Bli medlem | Rapporter feil

Nettsidene er utviklet av Bjørge Næss

Vennligst skriv inn ditt brukernavn og passord for å logge inn.


   Glemt passord?