Foreningen Norske Lauvtrebruk er en landsdekkende spesialforening for sagbruk som foredler lauvtrevirke

Fysiske egenskaper

Gjennomsnittsverdier for fysiske egenskaper hos norske lauvtreslag.

Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Kollmann, Chr. Scheiber og R. Wagenführ, B. Kucera, L. Nagoda og M. Foslie.
Verdiene gjelder for små feilfrie prøver.

Med fysiske egenskaper hos tre forstår vi de egenskapene som undersøkes uten å endre trevirkets kjemiske sammensetning eller ødelegge den anatomiske strukturen.
Fysiske egenskaper kan deles i flere grupper. I tabellene er to slags fysiske egenskaper angitt, nemlig densitet og forholdet mellom vann og tre.

 

Mer om dette tema i boken: Tre - naturens vakreste råstoff , utgitt på Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-1

DENSITET:

Densiteten til virket forteller oss mye om styrkeegenskaper, holdbarhet, impregnerbarhet, tørkeegenskaper og andre bearbeidingsegenskaper hos treslagene.

 Treslag

 Tørr-densitet

  Basis-densitet

  Densitet

 Rå- densitet

 

 kg/m3

kg/m3

 kg/m3

 kg/m3

  

r0

rb

r12 

  ru

Alm (Ulmus glabra)

640 

 540 

680 

850 

Ask (Fraxinus exelsior)  

650 

550

690 

 900  

Bjørk (Betula pendula)   

604  

503  

637 

 925 

Bøk (Fagus sylvatica)  

680 

570 

720 

1070  

Eik (Quercus robur)

 650  

550  

690 

1000 

Kirsebær (Prunus avium)

490

Lind (Tilia cordata)   

490 

430

530 

 680 

Lønn (Acer platanoides)  

 620  

530 

 660  

 950

Svartor (Alnus glutinosa)

510 440 550 850

Osp (Populus tremula)

463 402  490  810
Rogn (Sorbus aucuparia) 600
Selje (Salix caprea) 430

Gran (Picea abies)

  430  380   470  800
Furu (Pinus sylvestris)  490  440    520  800

Tørrdensitet er trevirkets masse i absolutt tørr tilstand i kg dividert på trevirkets volum i absolutt tørr tilstand i m3
Basisdensitet er trevirkets masse i absolutt tørr tilstand i kg dividert på trevirkets volum i rå tilstand i m3
Rådensitet er trevirkets masse i rå tilstand i kg dividert på trevirkets volum i rå tilstand i m3
Densitet er trevirkets masse i kg dividert på trevirkets volum i m3 ved samme fuktighetsinnhold

forholdet mellom vann og tre:

I praksisis erfarer vi at trevirket "arbeider", det vil si forandrer sitt volum og delvis sin form som følge av varierende fuktighetsinnhold.
Fuktighetsinnholdet i trevirket har derfor stor praktisk betydning for anvendelsen av virket. De ulike forbrukere stiller spesifikke krav når det gjelder fuktighetsinnhold i de enkelte produktene.

 Treslag  Krymping  

Absorpsjons-

 

  Lengde

 Radial

Tang.  

Volum  

evne

 

 %

 %

 %

 %

 %

 

 bl

 br

 bt

  bv

 Um

 Alm (Ulmus glabra)
 0,3  4,6

 8,3

 13,2

 
 Ask (Fraxinus exelsior)
  0,2  5,0

 8,0

 13,2

 117

 Bjørk (Betula pendula)
 0,3  6,7

 10,4

 17,4

 125

 Bøk (Fagus sylvatica)
 0,3  5,8

 11,8

 17,9

 112

 Eik (Quercus robur)
 0,4  4,0

 7,8

 12,2

 
 Kirsebær (Prunus avium)

14,0

 Lind (Tilia cordata) 
 
 0,3   5,5

 9,1

 14,9

 
 Lønn (Acer platanoides)
 0,5  3,2

 8,4

 12,1

 
 Svartor (Alnus glutinosa)
 0,5  4,4

 9,3

 14,2

 
 Osp (Populus tremula)
 0,2  3,8

  8,7

 12,7

 
 Rogn (Sorbus aucuparia)

18,0

 Selje (Salix caprea)

12,5

 Gran (Picea abies)
 0,3   3,6

 7,8

 11,7

 205

 Furu (Pinus sylvestris)  0,4  4,0

     7,7

 12,1

 

Treets vanninnhold er uttrykt i prosent av trevirkets masse i absolutt tørr tilstand.
Svelling og krymping bestemmes som de respektive dimensjonsdifferenser etter svelling og krymping i prosent av opprinnelige dimensjoner.
Absorbsjonsevne er maksimalt vannopptak i prosent av trevirkets masse i absolutt tørr tilstand


 

 

Logg inn | Bli medlem | Rapporter feil

Nettsidene er utviklet av Bjørge Næss

Vennligst skriv inn ditt brukernavn og passord for å logge inn.


   Glemt passord?