Foreningen Norske Lauvtrebruk er en landsdekkende spesialforening for sagbruk som foredler lauvtrevirke

Mekaniske egenskaper

Gjennomsnittsverdier for mekaniske egenskaper I hos norske lauvtreslag.

Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Kollmann, Chr. Scheiber og R. Wagenführ, B. Kucera, L. Nagoda og M. Foslie.

Verdiene gjelder for små feilfrie prøver og må ikke brukes ved beregning av konstruksjoner.
Mer om dette tema i boken: Tre - naturens vakreste råstoff, utgitt på Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-1

I alt 4 tabeller forteller om ulike mekaniske egenskaper.

Tabell  A.


BØYEFASTHET, E-MODUL BØYING. STREKKFASTHET OG TRYKKFASTHET

  Treslag Bøye-  E-modul    Strekkfasthet Trykkfasthet
  fasthet  bøying  Fiberretn.  Tang.  Fiberretn. Tang. 
   MPa   GPa  MPa  MPa  MPa  MPa
   sb12   Eb12   sSf12  sSt12   stf12   stt12
 Alm (Ulmus glabra)  89  11,0  80  4,0

 56

 10,0

 Ask (Fraxinus exelsior)  120  13,4  165  7,0

 52

 11,0

 Bjørk (Betula pendula)  105  14,9  173  5,1

 50

 10,5

 Bøk (Fagus sylvatica)  123  13,7  135  7,0

 55

 10,1

 Eik (Quercus robur)   88  11,7  90  4,0

 61

 11,0

 Kirsebær (Prunus avium)  95      

 50

 

 Lind (Tilia cordata)  106  7,4  85 5,8 

 52

 4,5

 Lønn (Acer platanoides)   117  11,3  100  

 53

 10,0

 Svartor (Alnus glutinosa)  97  10,6  94  

 47

 6,5

 Osp (Populus tremula)  79  10,4    

 42

 4,7

 Rogn (Sorbus aucuparia)  108      

 61

 
 Selje (Salix caprea)  37      

 35

 
 Gran (Picea abies)  78  11,0  90  2,0

 43

 5,1

 Furu (Pinus sylvestris)  87  12,0  104  3,0

 55

 7,7

Bøyefasthet viser hvor stor belastning en bjelke tåler før den knekker. Statisk bøyefasthet er en av trevirkets viktigste egenskaper.
E-modul bøying gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres.
Strekkfasthet parallelt med fibrene gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot destruksjon i trykk- eller skjæresoner og er en viktig indikator på trevirkets styrke.
Trykkfasthet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot sammentrykking..
           

Tabell B. 

 

Skjærfasthet, torsjonsfasthet, E-modul-fasthet og slagbrudd      

Treslag  Skjærfasthet   Torsjons-    E-modul  Slagbrudd
   Radial Tang.   fasthet  torsjon  arbeid
   MPa  MPa  MPa  MPa   kJ/m2
   tSr12   tSt12   td12   Ed12   A12

 Alm (Ulmus glabra)

7,0

60

 Ask (Fraxinus exelsior)

 12,8

  22,0

  1190

  68

 Bjørk (Betula pendula) 10,5 12,9

 22,5

913

 94

 Bøk (Fagus sylvatica) 8,0 

 19,0

 

 83

 Eik (Quercus robur) 11,0 

 20,0

  960

  75

 Kirsebær (Prunus avium)

 

 

 

 Lind (Tilia cordata)  4,5 

 15,0

 

  50

 Lønn (Acer platanoides) 9,0    

 65

 Svartor (Alnus glutinosa) 4,5

 13,4

 

 55

 Osp (Populus tremula) 6,0    

 40

 Rogn (Sorbus aucuparia)      
 Selje (Salix caprea)         
 Gran (Picea abies)   6,7

 9,0

 660

  40

 Furu (Pinus sylvestris)   10,0

 16,0

 

 40

Skjærfasthet parrallelt med fibrene er den skjærspenning som fører til forskyvning/ brudd mellom to parallelle lag i prøvestykket.
Torsjonsfashet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres ved torsjon.
Slagbrudd-arbeid gir uttrykk for trevirkets evne til å tåle sjokkbelastning.

Tabell C. 


Hardhet og spaltefasthet

Treslag Hardhet etter Janka i N Spaltefasthet i MPa
Radial Tang. Lengde-  Radial Tang.
retn.
Hr12 Ht12

Hl12

skr12

 skt12

Alm (Ulmus glabra) 5100 (K) 5100 (K)

6400 (K)

0,6

  0,7

Ask (Fraxinus exelsior) 6800 (W) 6800 (W)

7400 (W)

 0,7

1,1

Bjørk (Betula pendula) 4400 (KU) 4500 (KU)

5000 (W)

0,7

0,9

Bøk (Fagus sylvatica) 6500 (W) 6500 (W)

7800 (K)

0,7

1,0

Eik (Quercus robur) 5600 (W)  5600 (W)

6600 (W)

0,6

0,8

Kirsebær (Prunus avium) 4100 (N)
Lind (Tilia cordata) 1500 (P) 1500 (P)

3300 (K)

0,4

0,6

Lønn (Acer platanoides) 5200 (K) 5200 (K)

6700 (K)

1,0

Svartor (Alnus glutinosa) 2500 (P) 2500 (P)

4400 (K)

 0,7

Osp (Populus tremula) 2600 (T) 2500 (T)

3600 (T)

0,5

0,7

Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies) 2100 (T) 2300 (T)

2700 (K)

 0,2

 0,3

Furu (Pinus sylvestris) 2500 (K) 2500 (K)

3000 (K)

0,2

 0,4

Hardhet er treets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Denne egenskapen har stor betydning der det kreves stor slitasjestyrke.
Spaltefasthet viser trevirkets motstand mot spalting/kløyving.

Tabell D.
Spikerfasthet og skruefasthet

Treslag

Spikerfasthet i N/mm

Skruefasthet i N/mm
 Radial Tang.  Radial Tang.
 Fspr12  Fspt12 Fskr12  Fskt12
Alm (Ulmus glabra)
Ask (Fraxinus exelsior)
Bjørk (Betula pendula) 23  25 159  159
Bøk (Fagus sylvatica)
Eik (Quercus robur)
Kirsebær (Prunus avium)
Lind (Tilia cordata)
Lønn (Acer platanoides) 1,6
Svartor (Alnus glutinosa)
Osp (Populus tremula)

12

91

Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies)
Furu (Pinus sylvestris)

Spikerfasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av spiker. Normalt er spikerfastheten betydelig større på tvers av fibrene enn i fiberretningen.
Skruefasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av skrue. Skruefastheten er vanligvis noe større i radialretning enn i tangentialretningen.

 

 

Logg inn | Bli medlem | Rapporter feil

Nettsidene er utviklet av Bjørge Næss

Vennligst skriv inn ditt brukernavn og passord for å logge inn.


   Glemt passord?